{"id":256,"date":"2025-02-08T00:00:00","date_gmt":"2025-02-08T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/hva-er-de-viktigste-tiltakene-for-ulykkesforebygging-pa-veiene\/"},"modified":"2025-02-08T00:00:00","modified_gmt":"2025-02-08T00:00:00","slug":"hva-er-de-viktigste-tiltakene-for-ulykkesforebygging-pa-veiene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/hva-er-de-viktigste-tiltakene-for-ulykkesforebygging-pa-veiene\/","title":{"rendered":"Hva er de viktigste tiltakene for ulykkesforebygging p\u00e5 veiene?"},"content":{"rendered":"<p>Trafikksikkerhet er et kritisk samfunnsanliggende som ber\u00f8rer alle veibrukere. I Norge har vi sett en betydelig reduksjon i antall trafikkulykker over de siste ti\u00e5rene, takket v\u00e6re m\u00e5lrettet arbeid med ulykkesforebygging. Likevel er det fortsatt rom for forbedring, og nye utfordringer oppst\u00e5r stadig i takt med teknologisk utvikling og endrede trafikkm\u00f8nstre. Denne artikkelen utforsker de mest effektive tiltakene for \u00e5 forebygge ulykker p\u00e5 norske veier, fra infrastrukturelle forbedringer til lovgivning og oppl\u00e6ring.<\/p>\n<h2>Trafikksikkerhetstiltak i veiinfrastruktur<\/h2>\n<p>Veiinfrastruktur spiller en avgj\u00f8rende rolle i \u00e5 skape trygge forhold for alle trafikanter. Moderne veiplanlegging fokuserer p\u00e5 \u00e5 minimere risikoen for ulykker gjennom smart design og kontinuerlig vedlikehold. La oss se n\u00e6rmere p\u00e5 noen av de mest effektive infrastrukturelle tiltakene.<\/p>\n<h3>Midtdelere og trafikkseparering p\u00e5 riksveier<\/h3>\n<p>En av de mest betydningsfulle forbedringene i veidesign de siste \u00e5rene har v\u00e6rt implementeringen av midtdelere p\u00e5 riksveier. Disse fysiske barrierene mellom motg\u00e5ende kj\u00f8refelt har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektive i \u00e5 forhindre frontkollisjoner, som ofte er de mest alvorlige ulykkene. Statens vegvesen rapporterer at midtdelere kan redusere antall d\u00f8dsulykker med opptil 80% p\u00e5 strekninger der de er installert.<\/p>\n<p>I tillegg til midtdelere, har trafikkseparering gjennom dedikerte felt for ulike trafikantgrupper vist seg \u00e5 v\u00e6re et effektivt tiltak. Ved \u00e5 skille syklister og fotgjengere fra motorisert trafikk, reduseres risikoen for konflikter mellom ulike typer veibrukere betydelig. Dette er s\u00e6rlig viktig i urbane omr\u00e5der med h\u00f8y trafikktetthet.<\/p>\n<h3>Implementering av intelligente transportsystemer (ITS)<\/h3>\n<p>Intelligente transportsystemer (ITS) representerer fremtiden innen trafikkstyring og ulykkesforebygging. Disse systemene utnytter avansert teknologi for \u00e5 overv\u00e5ke trafikken i sanntid, varsle om potensielle farer, og optimalisere trafikkflyten. Noen eksempler p\u00e5 ITS-l\u00f8sninger inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Variable fartsgrenser som justeres etter v\u00e6r- og trafikkforhold<\/li>\n<li>Automatiske varslingssystemer for k\u00f8 eller ulykker<\/li>\n<li>Sanntidsinformasjon om veiforhold til f\u00f8rere via digitale skilt eller mobilapplikasjoner<\/li>\n<li>Intelligent trafikklysstyring for \u00e5 redusere k\u00f8dannelse og forbedre trafikkflyten<\/li>\n<\/ul>\n<p>Implementeringen av ITS har vist seg \u00e5 ha en betydelig positiv effekt p\u00e5 trafikksikkerheten. En studie fra Transport\u00f8konomisk institutt ansl\u00e5r at fullskalig implementering av ITS i Norge kan redusere antall trafikkulykker med opptil 15%.<\/p>\n<h3>Oppgradering av veidekke og friksjonsforbedrende tiltak<\/h3>\n<p>Kvaliteten p\u00e5 veidekket er en ofte oversett, men kritisk faktor i trafikksikkerheten. Jevne, godt vedlikeholdte veier med h\u00f8y friksjon reduserer risikoen for utforkj\u00f8ringer og tap av kontroll, spesielt under krevende v\u00e6rforhold. Statens vegvesen arbeider kontinuerlig med \u00e5 forbedre veidekkestandarden gjennom flere tiltak:<\/p>\n<p>Regelmessig reasfaltering og utbedring av huller og sprekker er grunnleggende for \u00e5 opprettholde god veikvalitet. I tillegg implementeres stadig nye teknologier for \u00e5 forbedre friksjonen, spesielt i kurver og p\u00e5 strekninger som er utsatt for glatte forhold. Et eksempel er bruk av h\u00f8yfriksjonsdekke, som kan \u00f8ke friksjonen med opptil 50% sammenlignet med standard asfalt.<\/p>\n<p>En annen innovativ l\u00f8sning er implementeringen av selvoppvarmende veier . Denne teknologien, som er under utpr\u00f8ving p\u00e5 enkelte norske veistrekninger, bruker solenergi eller geotermisk varme for \u00e5 holde veidekket fritt for is og sn\u00f8. Dette kan potensielt revolusjonere vinterdriften og drastisk redusere antall ulykker relatert til glatte vinterveier.<\/p>\n<h2>Lovgivning og h\u00e5ndhevelse for trafikksikkerhet<\/h2>\n<p>Mens infrastrukturelle tiltak danner grunnlaget for sikre veier, spiller lovgivning og h\u00e5ndhevelse en like viktig rolle i \u00e5 forme trafikantenes atferd og sikre etterlevelse av trafikkreglene. Norge har lenge v\u00e6rt en pioner innen trafikksikkerhetslovgivning, med en tiln\u00e6rming som kombinerer strenge regler med effektiv h\u00e5ndhevelse.<\/p>\n<h3>Nullvisjonen i norsk trafikksikkerhetspolitikk<\/h3>\n<p>Nullvisjonen, som ble vedtatt av Stortinget i 2001, har v\u00e6rt styrende for norsk trafikksikkerhetsarbeid i over to ti\u00e5r. Denne visjonen setter et ambisi\u00f8st m\u00e5l om null drepte og hardt skadde i trafikken. Selv om m\u00e5let kan virke utopisk, har det f\u00f8rt til en betydelig mentalitetsendring i hvordan vi tiln\u00e6rmer oss trafikksikkerhet.<\/p>\n<blockquote>\n<p>Nullvisjonen er ikke bare et m\u00e5l, men en etisk vegviser for alt trafikksikkerhetsarbeid i Norge.<\/p>\n<\/blockquote>\n<p>Implementeringen av Nullvisjonen har f\u00f8rt til en rekke konkrete tiltak, inkludert strengere fartsgrenser i tettbygde str\u00f8k, \u00f8kt fokus p\u00e5 sikring av barn i bil, og intensivert arbeid mot ruskj\u00f8ring. Resultatet har v\u00e6rt en markant nedgang i antall trafikkulykker, med en reduksjon p\u00e5 over 70% i antall drepte siden \u00e5r 2000.<\/p>\n<h3>Automatisk trafikkontroll (ATK) og streknings-ATK<\/h3>\n<p>Automatisk trafikkontroll (ATK), bedre kjent som fotobokser, har vist seg \u00e5 v\u00e6re et sv\u00e6rt effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 redusere fartsovertredelser og dermed ogs\u00e5 alvorlige ulykker. Studier viser at installasjon av ATK kan redusere antall personskadeulykker med opptil 20% p\u00e5 de aktuelle strekningene.<\/p>\n<p>En videreutvikling av ATK-systemet er streknings-ATK, som m\u00e5ler gjennomsnittshastigheten over en lengre strekning. Dette systemet har vist seg s\u00e6rlig effektivt i \u00e5 redusere farten p\u00e5 lengre veistrekninger og i tunneler. Data fra Statens vegvesen indikerer at streknings-ATK kan redusere antall drepte og hardt skadde med opptil 50% p\u00e5 de overv\u00e5kede strekningene.<\/p>\n<p>Implementeringen av ATK og streknings-ATK er ikke uten kontroverser, og det er viktig \u00e5 balansere effektiv fartskontroll mot personvernhensyn. Likevel viser erfaringene s\u00e5 langt at disse systemene er blant de mest kostnadseffektive tiltakene for \u00e5 redusere alvorlige trafikkulykker.<\/p>\n<h3>Promillegrenser og narkotikatesting i trafikken<\/h3>\n<p>Norge har noen av verdens strengeste lover mot kj\u00f8ring i p\u00e5virket tilstand. Promillegrensen p\u00e5 0,2 \u2030 er blant de laveste internasjonalt, og har bidratt til en betydelig reduksjon i alkoholrelaterte trafikkulykker siden den ble innf\u00f8rt i 2001.<\/p>\n<p>I tillegg til alkohol, har det de siste \u00e5rene v\u00e6rt \u00f8kt fokus p\u00e5 kj\u00f8ring under p\u00e5virkning av andre rusmidler. Innf\u00f8ringen av nulltoleranse for narkotiske stoffer i trafikken i 2012, sammen med implementeringen av nye, effektive testmetoder, har gitt politiet bedre verkt\u00f8y for \u00e5 bekjempe denne typen ruskj\u00f8ring.<\/p>\n<p>Politiets innsats mot ruskj\u00f8ring har blitt intensivert, med \u00f8kt bruk av mobile teststasjoner og m\u00e5lrettede kontroller. Dette arbeidet har ikke bare en direkte effekt gjennom \u00e5 ta rusp\u00e5virkede f\u00f8rere ut av trafikken, men fungerer ogs\u00e5 forebyggende ved \u00e5 \u00f8ke den opplevde oppdagelsesrisikoen.<\/p>\n<h2>Kj\u00f8ret\u00f8yteknologi for ulykkesforebygging<\/h2>\n<p>Teknologiske fremskritt innen bilindustrien har revolusjonert v\u00e5r tiln\u00e6rming til trafikksikkerhet. Moderne kj\u00f8ret\u00f8y er utstyrt med en rekke avanserte systemer designet for \u00e5 forebygge ulykker og minimere skadeomfanget n\u00e5r ulykker likevel inntreffer. La oss utforske noen av de mest lovende teknologiene.<\/p>\n<h3>Avanserte f\u00f8rerst\u00f8ttesystemer (ADAS)<\/h3>\n<p>Avanserte f\u00f8rerst\u00f8ttesystemer, eller ADAS ( Advanced Driver Assistance Systems ), representerer et kvantesprang i kj\u00f8ret\u00f8ysikkerhet. Disse systemene bruker en kombinasjon av sensorer, kameraer og kunstig intelligens for \u00e5 assistere f\u00f8reren og i noen tilfeller overta kontrollen i kritiske situasjoner. Noen eksempler p\u00e5 ADAS-teknologier inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Automatisk n\u00f8dbrems (AEB)<\/li>\n<li>Adaptiv cruisekontroll<\/li>\n<li>Filskiftevarsling og filholderassistent<\/li>\n<li>Blindsonevarsling<\/li>\n<li>Tretthetsvarsling<\/li>\n<\/ul>\n<p>Studier indikerer at fullskalig implementering av ADAS-teknologier kan redusere antallet trafikkulykker med opptil 40%. S\u00e6rlig automatisk n\u00f8dbrems har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektiv, med en estimert reduksjon p\u00e5 38% i p\u00e5kj\u00f8rsler bakfra.<\/p>\n<p>Det er verdt \u00e5 merke seg at effektiviteten av ADAS-systemer avhenger av f\u00f8rerens forst\u00e5else og riktig bruk av teknologien. Dette understreker viktigheten av god oppl\u00e6ring og informasjon til bilister om hvordan disse systemene fungerer og deres begrensninger.<\/p>\n<h3>Ecall-systemet for automatisk n\u00f8dvarsling<\/h3>\n<p>eCall er et EU-initiert system for automatisk n\u00f8dvarsling ved trafikkulykker. Systemet, som ble obligatorisk i alle nye bilmodeller i EU og E\u00d8S fra 2018, aktiveres automatisk ved en alvorlig kollisjon og sender kritisk informasjon til n\u00f8detatene, inkludert kj\u00f8ret\u00f8yets n\u00f8yaktige posisjon.<\/p>\n<p>Selv om eCall ikke direkte forebygger ulykker, kan det drastisk redusere responstiden for n\u00f8detatene og dermed potensielt redde liv. EU-kommisjonen estimerer at eCall kan redusere antall d\u00f8dsfall i trafikken med opptil 10% og alvorlighetsgraden av skader med 15%.<\/p>\n<p>I Norge, med v\u00e5re lange avstander og mange avsidesliggende veistrekninger, kan eCall v\u00e6re spesielt verdifullt. Systemet sikrer at hjelp kan n\u00e5 frem raskere, selv p\u00e5 steder der det ellers kunne tatt lang tid \u00e5 oppdage en ulykke.<\/p>\n<h3>Alkol\u00e5s og implementering i yrkestransport<\/h3>\n<p>Alkol\u00e5s er en teknologi som forhindrer kj\u00f8ret\u00f8yet i \u00e5 starte dersom f\u00f8reren har en alkoholkonsentrasjon i ut\u00e5ndingsluften over en forh\u00e5ndsdefinert grense. Selv om teknologien har eksistert i flere ti\u00e5r, har den f\u00e5tt fornyet aktualitet med innf\u00f8ringen av krav om alkol\u00e5s i alle nye busser og minibusser i Norge fra 2019.<\/p>\n<p>Implementeringen av alkol\u00e5s i yrkestransport er et viktig skritt mot \u00e5 eliminere alkoholrelaterte ulykker i denne sektoren. Erfaringer fra Sverige, som innf\u00f8rte lignende krav tidligere, viser en betydelig reduksjon i alkoholrelaterte hendelser i yrkestransporten.<\/p>\n<p>Det diskuteres n\u00e5 om kravet om alkol\u00e5s b\u00f8r utvides til andre typer yrkeskj\u00f8ret\u00f8y, som lastebiler og drosjer. Noen eksperter argumenterer ogs\u00e5 for at alkol\u00e5s p\u00e5 sikt b\u00f8r bli standard i alle nye kj\u00f8ret\u00f8y, som et ledd i arbeidet mot Nullvisjonen.<\/p>\n<h2>Trafikkoppl\u00e6ring og holdningsskapende arbeid<\/h2>\n<p>Mens teknologi og infrastruktur spiller en viktig rolle i ulykkesforebygging, er menneskelig atferd fortsatt den mest avgj\u00f8rende faktoren i trafikksikkerhetsarbeidet. Grundig oppl\u00e6ring og kontinuerlig holdningsskapende arbeid er derfor essensielt for \u00e5 skape trygge trafikanter.<\/p>\n<h3>Trinnvis f\u00f8reroppl\u00e6ring og mengdetrening<\/h3>\n<p>Norge har et av verdens mest omfattende systemer for f\u00f8reroppl\u00e6ring. Den trinnvise oppl\u00e6ringen, som ble innf\u00f8rt i 2005, legger vekt p\u00e5 gradvis oppbygging av kompetanse og risikoforst\u00e5else. Systemet best\u00e5r av fire trinn:<\/p>\n<ol>\n<li>Trafikalt grunnkurs<\/li>\n<li>Grunnleggende kj\u00f8ret\u00f8y- og kj\u00f8rekompetanse<\/li>\n<li>Trafikal del<\/li>\n<li>Avsluttende oppl\u00e6ring<\/li>\n<\/ol>\n<p>En sentral komponent i den norske f\u00f8reroppl\u00e6ringen er fokuset p\u00e5 mengdetrening. Forskning viser at nye f\u00f8rere som har kj\u00f8rt mye med ledsager f\u00f8r f\u00f8rerpr\u00f8ven, har betydelig lavere ulykkesrisiko de f\u00f8rste \u00e5rene etter at de har f\u00e5tt f\u00f8rerkort. Statens vegvesen anbefaler minst 140 timer kj\u00f8retrening f\u00f8r f\u00f8rerpr\u00f8ven.<\/p>\n<p>Effekten av den trinnvise oppl\u00e6ringen og mengdetreningen har v\u00e6rt merkbar. Siden innf\u00f8ringen har ulykkesrisikoen for unge, ferske f\u00f8rere blitt redusert med over 30%.<\/p>\n<h3>Statens vegvesens kampanjer mot ruskj\u00f8ring<\/h3>\n<p>Holdningsskapende arbeid er en kontinuer lig prosess som krever innovative tiln\u00e6rminger for \u00e5 n\u00e5 ut til ulike m\u00e5lgrupper. Statens vegvesen har over flere \u00e5r gjennomf\u00f8rt en rekke kampanjer spesifikt rettet mot ruskj\u00f8ring, med m\u00e5l om \u00e5 endre holdninger og atferd.<\/p>\n<p>En av de mest profilerte kampanjene er \u00abSei ifr\u00e5!\u00bb, som oppfordrer passasjerer til \u00e5 si fra hvis de opplever at sj\u00e5f\u00f8ren er p\u00e5virket av rus. Kampanjen har v\u00e6rt spesielt rettet mot ungdom og unge voksne, en gruppe som er overrepresentert i statistikken over ruskj\u00f8ring.<\/p>\n<p>En annen viktig kampanje er \u00abKj\u00f8r edru\u00bb, som fokuserer p\u00e5 \u00e5 skape bevissthet rundt restalkohol og konsekvensene av \u00e5 kj\u00f8re dagen derp\u00e5. Gjennom kreativ og ofte humoristisk kommunikasjon, har kampanjen lykkes i \u00e5 n\u00e5 ut til et bredt publikum og skape diskusjon rundt temaet.<\/p>\n<p>Effekten av disse kampanjene er vanskelig \u00e5 m\u00e5le direkte, men unders\u00f8kelser viser en generell \u00f8kning i bevisstheten rundt farene ved ruskj\u00f8ring, s\u00e6rlig blant unge. En studie fra Transport\u00f8konomisk institutt ansl\u00e5r at holdningskampanjer, i kombinasjon med lovh\u00e5ndhevelse, kan redusere antall alkoholrelaterte trafikkulykker med opptil 15%.<\/p>\n<h3>Trafikksikkerhet i grunnskolen: barnas trafikklubb<\/h3>\n<p>\u00c5 skape gode holdninger og trafikksikker atferd starter allerede i barndommen. Barnas Trafikklubb, et initiativ fra Trygg Trafikk, har v\u00e6rt en hj\u00f8rnestein i trafikkoppl\u00e6ringen for barn i Norge i over 50 \u00e5r. Programmet er designet for \u00e5 l\u00e6re barn i alderen 3-8 \u00e5r grunnleggende trafikksikkerhet p\u00e5 en engasjerende og alderstilpasset m\u00e5te.<\/p>\n<p>Barnas Trafikklubb bruker en kombinasjon av digitale ressurser, aktivitetshefter og praktiske \u00f8velser for \u00e5 formidle viktige trafikksikkerhetsbudskap. Temaer som dekkes inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Sikker kryssing av veien<\/li>\n<li>Forst\u00e5else av trafikklys og skilt<\/li>\n<li>Viktigheten av refleksbruk<\/li>\n<li>Riktig atferd som passasjer i bil<\/li>\n<\/ul>\n<p>Programmet har vist seg \u00e5 v\u00e6re effektivt i \u00e5 skape en tidlig bevissthet rundt trafikksikkerhet. En evaluering utf\u00f8rt av SINTEF i 2018 viste at barn som deltok i Barnas Trafikklubb hadde signifikant bedre kunnskap om trafikksikkerhet sammenlignet med en kontrollgruppe.<\/p>\n<h2>Vinterdrift og sikkerhetstiltak for nordiske forhold<\/h2>\n<p>Norges geografiske beliggenhet og klima skaper unike utfordringer for trafikksikkerheten, s\u00e6rlig i vinterhalv\u00e5ret. H\u00e5ndteringen av disse utfordringene krever spesialiserte tiln\u00e6rminger og teknologier tilpasset nordiske forhold.<\/p>\n<h3>Salting og br\u00f8yting: vegvesenets standarder for vinterdrift<\/h3>\n<p>Effektiv vinterdrift er avgj\u00f8rende for \u00e5 opprettholde trafikksikkerheten under krevende v\u00e6rforhold. Statens vegvesen har utviklet detaljerte standarder for vinterdrift, som definerer krav til sn\u00f8rydding, salting og str\u00f8ing p\u00e5 ulike veityper.<\/p>\n<p>Noen n\u00f8kkelelementer i Vegvesenets vinterdriftsstandarder inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Differensierte krav basert p\u00e5 veiens viktighet og trafikkvolum<\/li>\n<li>Maksimale tidsfrister for n\u00e5r veien skal v\u00e6re ryddet etter sn\u00f8fall<\/li>\n<li>Spesifikke krav til friksjonsniv\u00e5 p\u00e5 veibanen<\/li>\n<li>Retningslinjer for bruk av salt vs. sand under ulike forhold<\/li>\n<\/ul>\n<p>Implementeringen av disse standardene har bidratt til en betydelig reduksjon i vinterrelaterte trafikkulykker. En analyse utf\u00f8rt av Transport\u00f8konomisk institutt viser at god vinterdrift kan redusere antallet personskadeulykker med opptil 30% under vinterforhold.<\/p>\n<h3>Piggdekkregulering og milj\u00f8fartsgrenser<\/h3>\n<p>Bruken av piggdekk har lenge v\u00e6rt et omdiskutert tema i norsk trafikksikkerhetsdebatt. Mens piggdekk gir bedre grep p\u00e5 isete veier, bidrar de ogs\u00e5 til \u00f8kt slitasje p\u00e5 veidekket og dannelse av helseskadelig svevest\u00f8v i byene.<\/p>\n<p>For \u00e5 balansere hensynet til trafikksikkerhet og milj\u00f8, har flere norske byer innf\u00f8rt piggdekkavgift. Dette har f\u00f8rt til en betydelig reduksjon i bruken av piggdekk, spesielt i urbane omr\u00e5der. I Oslo har andelen biler med piggdekk falt fra over 50% p\u00e5 1990-tallet til under 10% i dag.<\/p>\n<p>Som et kompenserende tiltak for redusert piggdekkbruk, har mange byer innf\u00f8rt milj\u00f8fartsgrenser om vinteren. Disse lavere fartsgrensene bidrar ikke bare til redusert luftforurensning, men har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha en positiv effekt p\u00e5 trafikksikkerheten. En studie fra Vegdirektoratet viser at milj\u00f8fartsgrenser kan redusere antallet personskadeulykker med opptil 25% p\u00e5 de ber\u00f8rte strekningene.<\/p>\n<h3>Kolonnekj\u00f8ring og v\u00e6rutsatte fjelloverganger<\/h3>\n<p>Norges topografi, med mange h\u00f8yfjellsoverganger, skaper spesielle utfordringer for vinterdriften. For \u00e5 h\u00e5ndtere de mest krevende strekningene har Statens vegvesen etablert et system for kolonnekj\u00f8ring.<\/p>\n<p>Kolonnekj\u00f8ring inneb\u00e6rer at trafikken ledes i organiserte grupper ledet av br\u00f8ytebil n\u00e5r v\u00e6rforholdene er for d\u00e5rlige for normal ferdsel. Dette systemet har vist seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt effektivt i \u00e5 redusere antallet alvorlige hendelser p\u00e5 v\u00e6rutsatte fjelloverganger.<\/p>\n<p>I tillegg til kolonnekj\u00f8ring, har Vegvesenet implementert avanserte varslingssystemer for \u00e5 informere trafikanter om v\u00e6r- og f\u00f8reforhold p\u00e5 fjelloverganger. Dette inkluderer:<\/p>\n<ul>\n<li>Sanntidsoppdaterte webkameraer<\/li>\n<li>SMS-varsling om stengninger og kolonnekj\u00f8ring<\/li>\n<li>Digitale informasjonstavler langs veien<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kombinasjonen av disse tiltakene har bidratt til en markant reduksjon i antallet alvorlige hendelser p\u00e5 fjelloverganger. En rapport fra Vegdirektoratet viser at antallet redningsaksjoner knyttet til biler som har kj\u00f8rt seg fast i sn\u00f8en p\u00e5 fjellet, er redusert med over 60% siden innf\u00f8ringen av det nye varslingssystemet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Trafikksikkerhet er et kritisk samfunnsanliggende som ber\u00f8rer alle veibrukere. I Norge har vi sett en betydelig reduksjon i antall trafikkulykker over de siste ti\u00e5rene, takket v\u00e6re m\u00e5lrettet arbeid med ulykkesforebygging. Likevel er det fortsatt rom for forbedring, og nye utfordringer&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-256","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-trafikksikkerhet"],"_aioseop_title":"","_aioseop_description":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=256"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":378,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/256\/revisions\/378"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=256"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=256"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.targetvehiclehire.co.uk\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=256"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}